tirsdag 23. august 2016

Sandskulpturfestil i Søndervig

Planen vår for sommeren var å ligge en uke på vestkysten av Danmark, planer er som kjent til for å endres, men det er en annen historie.

Ett ansikt laget i sand, så naturtro

Vi hadde 2 netter på ett sted som het Hvide Sande, like ved lå tettstedet Søndervig, en typisk sommerby med mye turister, spisesteder og fokus på sand og vann.

ISøndervig er det hvert år sandskulptur festival, dette var noe vi på forhånd visste skulle være, ogdet stod på lista vår for hva vi ville oppleve.

Dette var noe av det første vi så..... at det er laget i sand er nesten ikke til å tro

Tema for årets festival var Afrika.
Hva vi trodde på forhånd? Tja si det..... men at det skulle være så fantastisk opplevelse, for både store og små, ja det visste vi ikke.

Monkey love
Det var ikke noe stort område, men utrolig masse å se på og man kunne gå mange runder og oppdage nye ting hver gang.
Legg til bildetekst

Det var så mye detaljer at vi ikke klarte å se alt hver gang.

Festivalen er åpen fra 24. mai til 25. oktober og er absolutt verdt ett besøk.
Noen kjente figurer ble også foreviget








mandag 15. august 2016

Smokkesnor og fly

Jeg er så heldig at jeg er tante til en herlig liten pjokk, da jeg la ut noen bilder av smokkesnorer jeg selger fikk jeg mld om at pjokken ønsket seg smokkesnor.

Tante skjønner jo at rosa ikke er veldig guttete da, ok, han kunne fått hvit, men tante tenkte at lyseblått passer godt til små pjokker.
Smokkesnor ble det og selv om mammaen sa vognpynt ikke var helt nødvendig.....klarte ikke tante å styre seg helt.



Tante hadde nemlig sett en oppskrift hun vill prøve på ett lite fly..... en av de nærmeste dagene går det en pakke i posten til en liten pjokk med fly og snor..... fra tante i vesten.

Kunne du tenke deg en smokkesnor eller vognpynt.... eller noe annet jeg hekler, besøk facebooksiden min Maskeladden.






fredag 5. august 2016

Seashore Bliss Top fra Dropsdesign

Det er ikke veldig ofte jeg hekler store plagg, heller ikke ofte at husets eldste sier hun vil jeg skal hekle noe.
I våres derimot fant vi noe hun gjerne ville jeg skulle prøve på.



Oppskriften fant vi hos Drops og vi kjøpte cotton light garn fra drops,og satte igang.



Sjelden jeg roter med oppskrifter, men denne var ikke lett å forstå, etter å ha rukket opp for 4 gang, gjorde jeg bare mine egne tilpasninger, noe som vi syntes ble veldig bra.



Toppen ble ferdig i Danmark, mens vi var på Ulvslev camping, kort vei til stranda og overskyet var det en perfekt tid for en fotoshoot i vannkanten.







onsdag 3. august 2016

Når doen har fjernkontroll og qr kode

Tradisjon tro var vi også i år på ferie i Danmark, på Fyn os gode venner der.
I år var vi så heldig å få være med å feire 70, 40 og 10 årslag mens vi var der.
Siden to av jubilantene bor i Tokyo var feiringen lagt til de Japanske Haver på Fyn. Ett fantastisk flott haveanlegg, og veldig japansk fikk vi bekreftet.
I tillegg til ett praktfullt hageanlegg hadde de også kafe, det var på denne kafeen vi skulle feire 3 stykk damer i Paulsen familien, med god japansk mat.
De Japanske Haver på fyn var ett fantastisk syn


Som seg hør og bør i stort lag, og med tanke på man var i Danmark ble det servert japansk øl, vin og japansk mineralvann, undertegnede var dagens sjåfør og smakte kun på en øl, men drakk dertil atskillig mer vann, ekte dansk kildevand.

Hva skjer når man drikker endel, det enten være det ene eller andre, jo man må etterhvert på toalettet. Dette var også veldig japansk ble vi fortalt, og ja med en Kina tur friskt i minne var ikke dette noe jeg så frem til.
Grue meg var ikke noe jeg trengte å gjøre, den eldste fremtiden i huset kom raskt ut etter sitt besøk å sa WOW, sjekk den dossen da.....
Mor kunne ikke stå for den, doen måtte sjekkes ut, og maken til teknologi..... måtte omtrent ha teknisk høyskole for den saken der.....
Vannfall, dypde, karper og en ro fra en stresset hverdag

Eller en fremtid i huset som har testet ut på forhånd ;) Jeg ser på meg selv som ganske teknisk, her i huset er det ofte meg som vet hvordan ting funker på den tekniske biten, men her kom jeg til kort.
Man er jo litt engstelig for å trykke på for mange knapper når man er på ett utested.



Fremtiden åpnet døra for meg og vips ble det lys og dolokket åpnet seg helt av seg selv..... på veggen hang ikke dopapir, men en fjernkontroll.
Både fremtiden og mor synetes det var en litt pinlig situasjon da mor trengte assistanse på doss, vi tok det med ett smil og jeg sa dette var en forberedelse til mine gamle dager.
Med god assistanse, og varme i setet ble jeg vasket både her og der og hele seansen ble avsluttet med føn.

Men så..... når mor senere skal teste ut sine tekniske evner på do, etter at verten har sagt man ikke skal være redd for å trykke på noen av knappen der inne, ja da setter moroa inn.....
Med høye hæler og penkjole vakler mor inn på dette tekniske rommet, idet jeg åpner døra kommer lyset og lokket åpner seg, nå er jeg forberedt på varmen i setet og tenker jeg må jo teste ut på egenhånd, som sagt så gjort......i det spylingen er ferdig, eller i det jeg tenker den er ferdig..... man må trykkepå knappen for at det skal slutte å spyle.
Når jeg sier spylingen er det ikke det å trekke ned, men en vannstråle som spyler opp å vasker der man normalt tørker seg.
Idet jeg skal trykke på knappen for å gå fra vask til føn ja da dytter jeg til hele fjernkontrollen slik at den detter ned.

Tross tenkende do, jeg skal tilbake til dette hageanlegget og kan så absolutt anbefale ett besøk, både på doen og hageanlegget.



I seg selv en ganske grei ting det, om den ikke hadde sklidd bakover på gulvet å havnet helt inne ved veggen og bare milimeter utenfor rekkevidde......
Det er nå jeg skal få teste mine evner som akrobat og slangemenneske med min slyslanke kropp....
Jeg prøver først å strekke meg litt, men med mine overflødige kilo og stiv som en stokk var ikke det lett, deretter prøver jeg å bøye meg ned.....så bøye og strekke meg, vri meg rundt doen..... så tenker jeg det er jo bare å reise seg opp da.... dumme menneske.....men det er jo ikkedet kommer jeg på idet jeg prøver meg på det.
For i doen er det jo en vannstråle som spruter oppover det er da jeg kjenner panikken komme, om jeg reiser meg da står vannspruten oppover hele ryggen og deretter på hele doen, om jeg sitter her kanskje jeg blir savnet etterhvert? Jeg får jo ikke låst opp døra, da må jeg jo reise meg..... så der sitter jeg da litt sideveis på do, fremoverbøyd med ben og armer strukket og vridd mens jeg prøver å få tak i den hersens fjernkontrollen....... så plutselig med armer og ben i vinkel får jeg med skoen nesten helt av dyttet borti kontrollen og den beveger seg litt i min retning, så litt til og da får jeg heist den opp og endelig trykket på stoppknappen.
Med ryggen i vinkel og armer og ben ute av ledd(hvertfall slik det føles) kan jeg sette meg tilbake på det varme setet og bli fønet tørket etter beste evne.....
Ingen skade skjedd kan jeg puste lettet ut og doen er like tørt.
Jeg skal aldri mer trykke og taste på en fjernkontroll, hvertfall ikke om den befinner seg ved siden av ett toalett.


onsdag 8. juni 2016

Aase Botnmark, En retrospektiv utstilling

Norge er ett land som har fostret mange kunstnere både kjente og ukjente,en av de som ikke er veldig kjent, men burde vært det er Aase Botnmark, født Øvrebotten.

Aase er nok kjent for noen, men for de fleste er hun heller ukjent, men dette kan vi gjøre noe med, flere av hennes verker er nå utstillt på Galleri Dorthea på Kulturhuset Heimen, Hauge i Bremanger.

Reidun Øvrebotten har satt sammen en fantastisk utstilling


Aase, født i 1927 vokste opp i ei bygd i Bremanger, Botnane, her stod, som vanlig langs kysten, kvinnene sterkt, kvinner som måtte gjøre mye og hardt arbeid da mange menn var på fiske.
Sønnen Wiggo forteller at moren hele sitt liv var opptatt av tegning og hun ønsket etterhvert å ta fotografutdanning, men dette ble for dyrt.
Istedet fikk hun jobb hos Fotograf Sande på Sandane som retusjør, her møtte hun også sin kommende mann, Kåre Botnmark.

Aases skulpturer er ekte og viser mye følelser

Sammen overtok de etterhvert Vest Foto i Florø, hvor Aase jobbet med med håndkolorering av bilder. 
I 1969 flyttet de til Ullensaker, og i voksen alder ble Aase hospitant ve Statens Håndverks og Kunstindustri skole i Oslo.
På skolen fikk hun stor annerkjennelse, bla fra Per Ung, som også ble hennes veileder.

Dette er min favoritt, Møte heter denne og er så gjennom hjertego

Aase har hatt flere utstillinger, både separat utstillinger og sammen med andre, bla Skule Waksvik.
Da Aase døde i 2012 var hennes ønske at hjemkommunen, Bremanger skulle få disponere resterende skulpturer, noe som nå er gjennomført.

Aase var perfeksjonist og hadde en stor intresse for mennesket, særlig er hun preget av sin oppvekst blant sterke kvinner, da flere av hennes skulpturer er av kvinner.


Nå kan du også se samlingen som er deponert  hos Bremanger Kommune. 
Reidun Øvrebotten har laget en flott utstilling av disse skulpturene på Galleri Dorthea.
Mer om Kulturhuset Heimen og åpningstider ved galleriet finner du HER.





Eldre ballet danser






tirsdag 7. juni 2016

Hornelen lua heklet på bestilling

I våres fikk jeg ett hekleoppdrag av ei facebookvenninne. Hun ønsket seg Hornelen lue tilseg og samboeren sin.
De hadde vært på Horenelen for noen få år siden og ville gjerne ha lue derfra.

Jeg har heklet luene i Nepal garn fra Drops design, lue designet er mitt eget.

Som en liten overraskelse til de broderte jeg på initialene deres bakpå hver lue, J+O, i tillegg til dato og årstall som hun ønsket ha på.

Takk for oppdraget


tirsdag 31. mai 2016

Livets minnebok

Hvor blir tiden av spurte min 12 årige datter her endag.
Ja hvor blir den av? Den blir liggende i minneboka vår og på hardisken, hver dag skaper vi minner som vil være med oss resten av livet, og som vil være med å forme oss til den vi blir engang i fremtiden.



Det sier sitt hvor travel hverdag vi har når selv barna mener tida går fort, hva skal en voksen si da?
Vi voksne skaper også minner vi bringer med oss resten av livet, noen ganger er minnene bare ett minne i vår egen hjerne og eget liv, andre ganger deler vi minnene muntlig med våre venner, andre ganger igjen deler vi de på sosiale medier som facebook, instagram, twitter, snapchat etc.



Andre ganger igjen tar vi bilder vi har liggende på pcen, skya(eller hvor vi lagrer de), disse minnene lager vi med hensikt til å dele de videre med andre på ett eller annet vis.



Hver kveld vi legger oss er en ny side i minneboken fullskrevet, neste morgen er den åpen og en helt ny blank side ligger der og venter på å fylles opp.




Lykke til med din minnebok.

Hvordan deler du av dine minner?