Nasjonaldagen

Det var engang en nasjonaldag, nærmere bestmet i året 2009. Alle gikk og nynnet på Fairytale og hadde Veslefrikk med Fela på netthunna. Det siste soom dura i hjernen den 16 mai var Farytale, og jommen hørte jeg ikke den da jeg våknet også. Den låta kommer virkelig inn i sjelen på en og biter seg fast. Så selv om Synnøve Svabø preka som bare det og jeg bryr meg fint lite om hvor hun puttet tennissokker for å si det slik, er det Veslefrikk med Fela som en husker fra oppladningen til nasjonaldagen.
Denne nasjonaldagen var det to murmler i det Frøyslandske hjem, men omsider tøt de frem og var etterhvert klare til å kle på seg, den ene med festdrakt og den andre med Skotsk drakt. Å ta bilder som viste hvor fine de var FØR alle herlighetene startet, se det var ikke lett. Men to greie bilder ble det da, tross, skrik ikke ta bilde av meg, sol, motlys, dukker og liv og røre.
Omsider fikk den lille familien på fire pakket seg inn i bilen og vendte nesa mot sentrum der dagens førsteøkt skulle være.
Og jepp, denne dagen var mor og far enige, vi savner Drammen på nasjonaldagen. Vi savner orden på toget, orden i rekkene og vi savner folk som ser på toget. I den lille vestlandsbygda Svelgen går skolen sånn greit, så skal barnehagene gå og da starter kaoset med barn, foreldre, vogner, søsken og ja til slutt så kommer folk elles, men da er kaoset fullstendig.... Men tog ble det og da korpset før avmarsj spilte Ja vi elsker sang familiens eldste datter så godt hun bare kunne. Og det var egentlig ganske bra.
Etter bare en liten stund i toget falt det minste barnet og slo hull på strømpebuksa, så hun og pappen gikk ut av toget å ble stående å se på. Den eldste fikk etterhvert baære dusken på den ene fana til barnehagen.
Da toget endte på aldersheimen var den minste drittlei det hele og hadde real mølje og krabbing på gresset og jippi, så var det ferdig og vi skulle spise KAKE.
Det ble også tid til en pust i sofaen og pølser hjemme før familien ble med husets far på turne. Første stopp var Berle. Den bitte lille bygda som ligger helt for seg selv....
Signe sovnet i bilen og det lot vi henne bare gjøre. Vi andre ble geleidet inn i idrettshuset, vist kakebordet og kaffen og her var det bare å ta for seg. Rosa kake falt i smak hos den i familien som synes at rosa er en ganske grei farge.
Etter pappsens tale var vi ute å lekte litt, da plutselig en av bygdas damer stod med ei lita jente på aremn og spurte" er dinna dokkers?" og joda, det måtte man innrømme. Hun hadde grått i bilen så de regnet med det og tok henne med seg. Da ble det litt løping og cola før alle stablet seg inn i bilen for å vende nesa mot Hauge. Så mens Sabeltann rulet hos baksetemafaien, beundret mor og far den flotte naturen, norske flagg som vaiet i vinden, sterke grønne farger, blå fjorder og is og snø på alle topepr rundt, omsider kom man da frem til den store bygda Hauge og barna kunne endelig kjøpe seg en is... og en is.... og... neida far skulle holde dagens andre tale for en sal med 200-300 mennesker der ute i havgapet.... Å nå hadde barna egentlig fått nok så med isen i handa bar det ut for å huske litt. Og gleden var ikke stor da far kom ut og man atter engans skulle stable seg inn i bilen og kjøre videre, fortsatt med Selveste Kaptein Sabeltann i baksetet. Naturen fvar fortsatt like flott og det var fortsatt like varmt. Rett før vi skulle ankom vi den mellomstore bygda Davik hvor vi ble tatt utrolig godt i mot med klemmer og takk for sist. Vi ble geleidet til det reserverte vip bordet, ble servert snitter, endelig litt ordentlig mat, kaker, kaffe og mere brus.... Da far skulle holde kveldens siste tale var den eldste forlengst ute å lekte og den yngste var på god vei.
Så klokka halv åtte etter 20 mil og seks timer på reisefot var vi endelig hjemme og fikk lagt først ett barn, så ett til. Spekematen og en iskald bayer gjorde godt for en sliten kropp, og tre 17 mai buketter ble gjort om til en diger en. Det ble enda mer fairytale når alksander den store kom hjem og aftenen ble avsluttet med Operasjon sjøspryt og idet man skulle sovne... "Its a fairytale..."