Sider

torsdag 30. januar 2014

Søvn apne eller selvmordsbomber

Igår gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før.
Ett planlagt overnattingsbesøk på sykehuset. Jeg har jo vært der før, to ganger da jentene skulle komme til verden, det var jo litt planlagt men dato og slikt var liksom ikke akkurat spikret da.
Den siste gangen var minst planlagt med ambulanse og greier, fikk ikke med meg noe.

Men igår var alt planlagt, til og med klokkeslettet visste jeg. Som endel av utredningen ifht me, skulle jeg ta en søvnapne test.
Møtte opp med bøker, hekleutstyr, telefon og lader. Ved godt mot.
Tidlig på ettermiddagen måtte jeg skifte til natt tøy da ledninger skulle festes utenpå natt tatøyet. Elektroder på brystet og magen, slanger og ledninger hist og pist.
Det aller beste var ett apparat på størrelse med en god gammeldags walkman som skulle henge i ei veske på brystkasse natta gjennom.
Undersøkelse av lege, langt opp i nesa og langt ned i halsen. Jeg kan ikke noe for det men når legen skal se laaaaangt ned i halsen min, jepp da brekker jeg meg.
Du brekker deg lett du sa legedamen. Jada....
Kl var da 14.45 og jeg var iført natt skjorte, en diger klump på brystet. Fikk lov å ta på meg genser da å gjøre hva jeg ville. Men hallo..... omvendt pukkelrygg og lednigner overalt, følte meg som den selvmordsbomberen, du går ikke mange steder da.
Det ble en tur i kiosken, sjokoladen ropte hele veien opp til 6 etasje der jeg var palssert i ei seng inne på ett kontor.

Selfie er visstnok så in, jeg er klar til å legge meg med ei diger veske på magen. Å slik skal man sove.....


Skulle liksom sove med alt dette utstyret på, å gjorde jo det, sov slik jeg pleier, i rykk å napp og våknet helt utslitt før jeg skulle tappes for blod.
Inn til legen, å de kunne si at jeg ikke har søvnapne, ett stort skritt nærmere en sikker me diagnose.
Vet ikke helt hva jeg synes om det, greit å ikke greit.
Slike undersøkelser tar på mentalt, er nå ganske utslitt å vil bare finne senga, men alene med barna i dag så går ikke det.
Ryggen skriker å bærer seg, ei natt på ekstremt god sykehus seng, ett par timer labbende rundt på Handelshuset, sittende først på en ille stol og avsluttet med en kaffe på en bar krakk nok er nok ja.

Jeg er glad Johannes og Nancy har en bil med gode seter og jeg er glad vi har gode venner som hjalp til igår og andre venner som hentet meg i dag.


Men utsikten fra kontoret med seng kan jeg ikke klage på.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar