Sider

torsdag 8. januar 2015

4 åring tatt av politiet

Dagen i dag startet som vanlig, ganske mye kaos før alle skulle hver til sitt.
Ute var det ett deilig vintervær, regn, vind, lyn og torden, ja det ble ganske så heftig her, såpass at husets hund Balder slet litt med lukkemusklaturen.
Uansett, alle dører var låst, hunden lå stille, barna spiste sin frokost, mannen drakk kaffe og jeg, ja jeg satt som en zombie og gledet meg til å legge meg igjen.
Ja det var så ille at jeg gkemte nyttårsløftet mitt om kaffe, men det er rettet opp i nå..... Heldigvis.

Siden bilen er noe kranglete i starting og trenger motorvarmer som selskap ganske raskt, har jeg de siste dagene kjørt mann og barn på jobb å skole.
Som vanlig tok jeg den vanlige runden, sjekket at alle dører var låst, da vi har hatt endel episoder med den lille herremannen, Balder.
Houdini har klart det igjen

Sjekket og låst, hunden sendt på plass, stuedøra lukkes, jeg går ut, låser døra og går i bilen.
Mannen blir kjørt på kontoret, jentene på skolen og jeg kjører hjem.
Bilen blir koblet med sin partner, motrovarmen(alt som vanlig) jeg låser meg inn, åpner stuedøra og der står som vanlig...... nei vent litt.... spol tilbake, jeg låser opp døra, går inn, åpner stuedøra og der står ikke Balder som vanlig.
Neivel, roper på han, ingen hund kommer, sjekker om han ble glemt på badet,selv om jeg vet jeg ikke har glemt han der.
Sjekker stua, ser en svart bylt ligger på gulvet der, nei, han er død er det første jeg tenker.
Stålsetter meg å lurer på hva skal jeg gjøre med han nå.
Jeg trenger ikke tenke lenge, det er ikke han, det er dama hans(les: tøykurven han skal ligge i men bruker som dame)
Sjekker spisestua,ingen hund, men vent litt..... der står døra såvidt på klem, oki.... Houdini har klart det igjen....
Denne var ikke låst, men en intelligent Border Collie mix klarte jommen å åpne denne også

Ganske oppgitt og fortvilet bestemmer jeg meg for å legge meg, orker ikke kjøre å lete nå.
En telefon skal endre den tanken...... Hei det er Anita, mangler du en hund? Han er sett i skolegården.

Det var den hvilen, ned i bilen, kjører på 2 gir og i 30 hele veien(greit er førerkortet ferskt, men 30...... den er drøy) Ingen hund å se....
Derimot, ved skolen står politiet og vinker meg inn. Hurra jeg har liksom tid til dette..... Er alt med? Veska, sjekk, lommebok sjekk da er førerkortet med.
Stoppet av politiet....(bildet er fra filmen om Pelle Politibil)

" Det gikk pent med deg, har du førerkort? Vi sjekker det idag" sier den hyggelig politimannen
"Eh....ja..... jeg leter etter bikkja som stakk av i stad" Hjertet banker, knyter seg i magen, enda jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, annet enn å kvalifisere til parkeringsbot.....
" Å er det Balder du ser etter? Han var her i stad, rakk ikke å se nummeret, men han løp langs fotballbanen og skvettet på omtrent hver stolpe"

Puster lettet ut mens politimannen skriver ned nummeret mitt tilfelle hunden kommer tilbake. Jeg kjører videre, sviner inn ved coop, da telefonen ringer.
"Det er politiet, nå er han her hos meg, samme sted som istad"

Jada, blinking med lommellykt var nettopp det han prøvde å si at Houdini kom tilbake.
Det er den meritten, såvidt fylt 4 år og i politiets søkelys og forvaring, hvor skal dette ende?

Takk til Anita som ringte og fikk meg ned for å lete, takk til lensmannskontoret som fikk tak i utbryterkongen og passet på han til jeg kom bort.




En sliten og fornøyd 4 åring hviler ut etter en travel morgen



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar